Sju år på venteværelse
Det handler om å spise, se på TV og sove. Dagene er bare en kopi fra dagen før. Livet er blitt satt på vent, det er ingen som vet hvor lenge jeg må sitte her, forteller Fahri Aruqi (30) på Fredrikstad Asylmottak.
Det blir mange timer hver dag foran vinduet, etter sju år snakker vi om flere hundre timer.
Fahri Aruqi (30) venter på å slippe ut fra sitt venteværelse ved Fredrikstad Asylmottak.
Foto: Christin Olsen/hiø
|
STRESS. Det er det det er. Svaret ligger i hånden hans nå, hånden skjelver. Han har nå fått svaret fra UDI. Pulsen er høy, stemmen er svak. Fahri setter seg godt til rette i den uoppredde sengen. Han må slå på lyset, slår av lyden på BBC nyhetene som går på tv. Det eneste han nå hører, er sine egne kraftige hjerte slag. De er så kraftige at det er vondt. Han trekker pusten. Det dunker hardt. Han må nå konsentrere seg om å puste, puste med magen. Drar masse luft ned i lungene, puster pent ut igjen. Skjelven har roet seg litt. Men blir svimmel, han er glad han sitter i sengen. Påkjenningen er stor. Etter noen minutter er han klar for å åpne brevet. Det er nesten umulig, skjevlingen er så stor at han må hvile hånden litt. Hånden er svett, armhulene er svette. Tankene svirrer om frihet og nytt liv. Kunne bevege seg fritt på utsiden av disse murveggene i Veumalleen. Straks etter den fantastisk drømmen, som fikk Fahri til å dra på smilebåndet. Stoppet hjerte å banke noen sekunder. Det ble avslag igjen, for fjerde gang. Svaret om å få asyl er negativt.
Kampen for tilværelsen i Norge ble ikke helt som Fahri hadde trodd, - det er mye venting og avslag fra UDI. I 2004 fikk han utkastelse og politiet var på døren. I siste sekund får politiet kontra beskjed om at han ikke kunne dra tilbake til hjemlandet. Det var ikke menneskelig med de lidelsene han hadde. Fahri er født med ryggmargsbrokk i Kosovo. Da han var liten fikk ha operert vekk brokken i det tidligere Jugoslavia. Dette viste seg å ikke være en vellykket operasjon. De fikk kuttet mange nervetråder, som igjen førte til lammelser og deformering av føttene hans. Han fikk to klumpføtter. Dette var ikke til å leve med. I Jugoslavia kunne de ikke hjelpe han. Det fantes ikke noen medisinsk kompetanse for slike som Fahri i hjemlandet.
Legen til Fahri ville operere han, å de forteller at ortopediske ved Ullevål Universitetssykehus er eksperter på akkurat slike typer operasjoner. Han har sett mange lidelser, men dette var noe av det verste. Han kom til Norge i 2002, og fikk oppholdstillatelse for fire år siden utifra sterke menneskelige hensyn. Mennesker med slik handikapp som Fahri har, har ikke blitt tatt på alvor. De blir behandlet som pariakaste.
Tålmodighetsprøve. Fahris problem er at han ikke fikk asyl som asylsøker. Det sier enhetsleder Christian Wisløff i UDI. En person som har fått opphold etter en søknad om asyl, har rett på å få hjelp til å bosette seg i Norge. En person som har fått opphold, som ikke er på bakgrunn av en søknad om asyl, har ikke krav på slik hjelp, sier Wisløff. Reglene fra UDI sier at, når man får en tillatelse basert på sterke menneskelige hensyn, og man selv har sørget for å dokumentere sin identitet, så skal det gis bosetningshjelp i kommunen.
«Det er som å sitte i fengsel, visst ikke enda verre. De vet tross alt når de skal ut!»
Dagene er et helvete. Vente og vente, han går seks skritt mellom vinduet og døren. Fram og tilbake, fram og tilbake, tankene vrir seg i hodet. Det er stress, jeg blir gal. Jeg må vite, hvor lenge skal jeg bli her. Det er en armlengde avstand mellom seng, salongbord, TV og en bokhylle. Også denne natten ble det lite søvn, tiden går med til å vri seg, se på klokken, se på tv, lese litt i Koranen som ligger på salongbordet, drømme om livet på utsiden. Tenker på Nadire i Kosovo som han er gift med. Ser bort på brudebildet, det står helt alene i den brune bokhyllen. Ser på klokken igjen, siste han husker denne natten er at den digitale klokken på salongbordet viste 03:04. Hver natt er et mareritt.
For tre år siden giftet han seg med Nadire, de har et håp om å få leve sammen i Norge.
Utlendingsnemnda avgjør om han får se kona
Saken er nå påklaget, og sendt videre til Utlendingsnemnda som skal avgjøre om det er mulig å benytte unntaksregelen. Inntil videre må Fahri og kona holde kontakt via nettet og på telefon. Nå er Fahri redd for at avstanden skal gjøre at han mister sin kjære. Vi har ventet tre år til nå, og det UDI har sagt betyr at vi må vente tre til fire år til. Så jeg er redd for å miste henne, selv om vi er glad i hverandre, sier han.
Fahri beskriver denne vente tiden med at i Pakistan har vi terrorister. I Norge har vi UDI og UNE, de er for oss asylsøkere Norges svar på ”Taliban uten våpen”
FAKTA OM INNVANDRING I
NORGE 2012
* Det er 500 000 innvandrere i Norge, og 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 12,2 prosent av befolkningen
|
* Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 170 200, 28 prosent av befolkningen.
|
* Asyl betyr fristed for forfulgte. Dersom en person får asyl, får han eller hun hjelp til å bosette seg i en kommune.
|
* To av ti innvandrere har bodd i Norge i mer enn 20 år og fire av ti har bodd her i 4 år eller mindre.
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar