Jeg har ikke tid til å dø!

I det Heidi Rian alenemor med to små barn, blir rullet inn på operasjonsstuen for å få en ny nyre, sier hun til legen sin           

"Nå gjør dere ikke noe feil med meg, jeg har ikke tid til å dø!"

       

Heidi Rian (55) En av drømmene hun har

realisert som nyretransplantert.  1år på havet

med en 37fot seilbåt. Hun hadde med seg tre

skipsekker med medisiner.

Vell hjemme etter en fantastisk skitur i skogen med pølser og kakao på termos. Barna på 10 og 8 år, elsker å være samme mammaen sin, som alltid finner på noe sprell. Alenemor og nyre syke Heidi Rian nyter tiden med barna sine, men det barna ikke vet, er at hun går med hodet fult av bekymringer og vonde tanker for fremtiden. Hun vrir seg i sengen om natten, tankene går til barna. Jeg er redd de skal miste mammaen sin.

En vakker vinterdag januar 1994. Jeg tar jentene mine på fanget to dager før  operasjons dagen. Stemningen er å ta og føle på. Jeg sitter med en stor klump i halsen, tiden var kommet da jeg måtte ta farvel med jentene.  Det var nå jeg skulle fortelle hva mamma skulle være med på. Heidi forteller videre med skjelvende  stemme. De skjønte straks alvoret om hva som skulle skje. Det ble umiddelbart skriking og tårer på henne yngste. Hun eldste taklet det på sin måte ved å være helt stille. De ble kjempe redde for at de ikke skulle se mamma igjen. Da de ble hentet av pappen sin, klamret de seg fast i meg. De ville ikke slippe taket. Han måtte rive de ut av armene mine, for så å presse de inn i bilen. Hun yngste sparket og slo. Siste jeg ser av dem den dagen er at hun yngste har begge armene ut av vinduet på bilen å hyler.

Nyretransplantasjon er en behandlingen der vi erstatter tapt nyrefunksjon, skriver de på nettsiden til Oslo Sentralsykehus. Det innebærer at man får operert inn en ny nyre, enten fra en levende giver, eller fra en avdød person. Nyretransplantasjon utføres når nyrefunksjonen er så nedsatt at det er fare for livet dersom man ikke får nyre erstattende behandling (dialyse), eller når medisiner ikke lenger gir tilstrekkelig kontroll over plagene nyresvikt medfører. 

"Det første jeg sa når jeg våknet etter operasjonen, -nå har jeg dårlig tid, det er fire uker igjen til OL på Lillehammer, jeg skal være med å jobbe som frivillig!" 

Takket være legene på sykehuset, at jeg har fått være med på alle de drømmene jeg har. De har lagt ting tilrette og stilt opp med det utroligste  apparatet. Bare for at jeg skulle få lov til å gjennomføre å leve et verdig liv. Da jeg fortalte alle sykesøstre og leger at jeg hadde bestemt meg for å jobbe som frivillig på Lillehammer, sto alle å bare glana på meg. Det så ut som alle hadde ramlet ned fra månen. Ingen sa noe, ingen kommenterte noe, bare fikk mange smil.  Vi spilte på lag å de var med på å bygge opp drømmen rundt meg. De kontaktet Lillehammer Sykehus, bestilte alt av medisiner jeg trengte, fikk dialyse vesker og jeg hadde eget VIP kort der jeg kunne hente min egen dialyse veske i kjelleren på Lillehammer Sykehus. 12 februar 1994 satt jeg på åpningsseremonien på Lillehammer OL. 

"Jeg fikk et ark fra sykehuset da jeg dro. Jeg har vell ikke gjort noe av de 20 punktene du ikke må gjøre!"

I 10 år arrangerte hun julaften for barn og unge. - Etter en julaften alene uten barna, da de var hos sin pappa. Bestemte jeg meg for å bruke denne dagen til noe nyttig. Jeg synes at det å sitte hjemme uten barna mine var bortkastet tid. Livet er tilfeldigheter, etter å ha sett en annonse i aftenposten, ringte jeg å spurte om de hadde brukt for meg, det hadde de. Etter  det var det å stille opp for ensomme og alene på julaften. 

19 dager på Atlanterhavet i egen båt har vært en av de største og mest ambisiøse drømmene hun har fullført. Når jeg har gjort dette kan jeg få til alt, sier hun.  I 2007 var en ny stor dag i livet mitt. Etter to års planlegging, var dagen kommet da vi vinket til barn og familie. Det var rart å slippe fortøyningene til brygga hjemme i Øyenkilen i Fredrikstad. Jeg hadde fått meg en mann og vi var like ivrig på å seile. Vi hadde ikke gjort dette mer enn fire, fem år før vi la ut på vår store reise. Vi tenkte at veien blir til mens vi går. Vi lærte masse og vi ble bedre å bedre på å bo i båt.  En fantastisk reise jeg ikke ville vært foruten. Jeg har aldri vært så lite syk som jeg var på denne reisen. Da jeg dro fikk jeg med meg tre skipsekker med medisiner, det er en neve morgen og kveld i 365 dager.  

"Legen min sa til meg den dagen han sluttet, - det har vært fantastisk å få være legen din, Heidi!" 

Neste prosjekt har jeg lyst til å bruke på barna mine. Gi noe tilbake til dem. Min eldste datter har alltid vært stor fan av Celine Dion, stått mye foran speilet med hårbørsten å sunget hennes sanger. Jeg har fatt en ide om å ta henne med på tur for å se og høre på Celine Dion i Las Vegas til høsten. Det blir overraskelse på bursdagen hennes. Det blir helt konge for henne og meg.

Den som lever får se, livet har mye å by på. Jeg skal leve mitt liv, hver dag. Selv med min sykdom. Det er bare meg selv som setter mine begrensninger her i livet.. √                                                                           

chrisol@hiof.no