Sju år på venteværelse

Sju år på venteværelse

Det handler om å spise, se på TV og sove. Dagene er bare en kopi fra dagen før.  Livet er blitt satt på vent, det er ingen som vet hvor lenge jeg må sitte her, forteller Fahri Aruqi (30) på Fredrikstad Asylmottak.

         Det blir mange timer hver dag foran vinduet, etter sju år snakker vi om flere hundre timer. 

       Fahri Aruqi (30) venter på å slippe ut fra sitt venteværelse ved Fredrikstad Asylmottak.                       

                                                                               Foto: Christin Olsen/hiø

STRESS. Det er det det er. Svaret ligger i hånden hans nå, hånden skjelver. Han har nå fått svaret fra UDI. Pulsen er høy, stemmen er svak. Fahri setter seg godt til rette i den uoppredde sengen. Han må slå på lyset, slår av lyden på BBC nyhetene som går på tv. Det eneste han nå hører, er sine egne kraftige hjerte slag. De er så kraftige at det er vondt. Han trekker pusten. Det dunker hardt. Han må nå konsentrere seg om å puste, puste med magen. Drar masse luft ned i lungene, puster pent ut igjen. Skjelven har roet seg litt. Men blir svimmel, han er glad han sitter i sengen. Påkjenningen er stor. Etter noen minutter er han klar for å åpne brevet. Det er nesten umulig, skjevlingen er så stor at han må hvile hånden litt. Hånden er svett, armhulene er svette. Tankene svirrer om frihet og nytt liv. Kunne bevege seg fritt på utsiden av disse murveggene i Veumalleen. Straks etter den fantastisk drømmen, som fikk Fahri til å dra på smilebåndet. Stoppet hjerte å banke noen sekunder. Det ble avslag igjen, for fjerde gang. Svaret om å få asyl er negativt.

Kampen for tilværelsen i Norge ble ikke helt som Fahri hadde trodd, - det er mye venting og avslag fra UDI. I 2004 fikk han utkastelse  og politiet var på døren. I siste sekund får politiet kontra beskjed om at han ikke kunne dra tilbake til hjemlandet. Det var ikke menneskelig med de lidelsene han hadde. Fahri er født med ryggmargsbrokk i Kosovo.  Da han var liten fikk ha operert vekk brokken i det tidligere Jugoslavia. Dette viste seg å ikke være en vellykket operasjon. De fikk kuttet mange nervetråder, som igjen førte til lammelser og deformering av føttene hans. Han fikk to klumpføtter. Dette var ikke til å leve med. I Jugoslavia kunne de ikke hjelpe han. Det fantes ikke noen medisinsk kompetanse for slike som Fahri i hjemlandet.

Legen til Fahri ville operere han, å de forteller at ortopediske ved Ullevål Universitetssykehus er eksperter på akkurat slike typer operasjoner. Han har sett mange lidelser, men dette var noe av det verste. Han kom til Norge i 2002, og fikk oppholdstillatelse for fire år siden utifra sterke menneskelige hensyn. Mennesker med slik handikapp som Fahri har, har ikke blitt tatt på alvor. De blir behandlet som pariakaste.

Tålmodighetsprøve. Fahris problem er at han ikke fikk asyl som asylsøker. Det sier enhetsleder Christian Wisløff i UDI. En person som har fått opphold etter en søknad om asyl, har rett på å få hjelp til å bosette seg i Norge. En person som har fått opphold, som ikke er på bakgrunn av en søknad om asyl, har ikke krav på slik hjelp, sier Wisløff. Reglene fra UDI sier at, når man får en tillatelse basert på sterke menneskelige hensyn, og man selv har sørget for å dokumentere sin identitet, så skal det gis bosetningshjelp i kommunen.

«Det er som å sitte i fengsel, visst ikke enda verre. De vet tross alt når de skal ut!»

Dagene er et helvete. Vente og vente, han går seks skritt mellom vinduet og døren. Fram og tilbake, fram og tilbake, tankene vrir seg i hodet. Det er stress, jeg blir gal. Jeg må vite, hvor lenge skal jeg bli her. Det er en armlengde avstand mellom seng, salongbord, TV og en bokhylle. Også denne natten ble det lite søvn, tiden går med til å vri seg, se på klokken, se på tv, lese litt i Koranen som ligger på salongbordet, drømme om livet på utsiden. Tenker på Nadire i Kosovo som han er gift med. Ser bort på brudebildet, det står helt alene i den brune bokhyllen. Ser på klokken igjen, siste han husker denne natten er at den digitale klokken på salongbordet viste 03:04. Hver natt er et mareritt. 

For tre år siden giftet han seg med Nadire, de har et håp om å få leve sammen i Norge. 

Utlendingsnemnda avgjør om han får se kona

Saken er nå påklaget, og sendt videre til Utlendingsnemnda som skal avgjøre om det er mulig å benytte unntaksregelen. Inntil videre må Fahri og kona holde kontakt via nettet og på telefon. Nå er Fahri redd for at avstanden skal gjøre at han mister sin kjære. Vi har ventet tre år til nå, og det UDI har sagt betyr at vi må vente tre til fire år til. Så jeg er redd for å miste henne, selv om vi er glad i hverandre, sier han.

Fahri beskriver denne vente tiden med at i Pakistan har vi terrorister. I Norge har vi UDI og UNE, de er for oss asylsøkere Norges svar på ”Taliban uten våpen”                    

christin.olsen@hiof.no

FAKTA OM INNVANDRING I 

NORGE 2012

* Det er 500 000 innvandrere i Norge, og 100 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 12,2 prosent av befolkningen

* Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 170 200, 28 prosent av befolkningen.

*    Asyl betyr fristed for forfulgte. Dersom en person får asyl, får han eller hun hjelp til å bosette seg i en kommune.

*     To av ti innvandrere har bodd i Norge i mer enn 20 år og fire av ti har bodd her i 4 år eller mindre.

UNE er Utlendingsnemnda gjennom 10 år har UNE jobbet med domstolliknende forvaltningsorgan til behandling av klager over avslag gitt av førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI) etter utlendingsloven og statsborgerloven. Kilde:  http://www.ssb.no/innvandring

Naturbarnehagen legges ned, foreldre og barn protesterer!

Mathias & Sofie (4), elsker barnehagen sin. Nå legges den ned!

Barna i Buskogen Naturbarnehage kan om litt få en helt annen hverdag. Kommunen truer nå med at de skal legge ned barnehagen deres. Foreldrene raser over den behandlingen de har fått. Foreldrene krever alle kortene på bordet. Kommunen beklager deres fremgangsmåte av saken. FOTO: Scanpix

Jeg vil ikke bruke ordet sint, for vi ønsker å være positive og bidra til å finne en løsning. Men, nei dette går ikke. At årsaken til nedleggelse av huset er at det har dårlig innemiljø, det er et paradoks da når det er en utebarnehage. Jeg er oppgitt, fastslår Hilde Hagerup. Hun er mor til Matias (4), ett av 18 barn i Strålsund naturbarnehage. Sammen med de andre foreldrene har hun startet en protestaksjon mot nedleggelse av avdelingen i skogen.

Strålesund Naturbarnehage trues med nedleggelse. Desember 2011 sa kommunen opp leie avtalen med eier. Først etter 3 måneder, den 6. mars ble foreldrene informert om nedleggelsen. Det var da 3 dager etter at den offisielle søknadsfristen til barnehager i kommunen gikk ut. Foreldrene føler seg lurt, nå vil de ha alle kortene på bordet. Buskogen barnehage har base i Speiderhuset i Strålsundskogen på Kråkerøy I 10 år har kommunen leid lokalene av Lunde speiderne. En rapport fra Teknisk drift viser at bygget er i dårlig forfatning. Det er store mangler ved det elektriske anlegget og ventilasjonssystemet, og brannsikkerheten skal også være for dårlig. Kommunen anslår en kostnad på 5-6 millioner kroner. Denne rapporten har aldri foreldre sett noe til. Foreldrene føler seg lurt, kommunen beklager behandlingen av saken.

FORELDRENE REAGERER                                                                                                                          Jeg vil ikke bruke ordet sint, for vi ønsker å være positive og bidra til å finne en løsning. Men, nei dette går ikke. At årsaken til nedleggelse av huset er at det har dårlig innemiljø, det er et paradoks da når det er en utebarnehage. Jeg er oppgitt, fastslår Hilde Hagerup. Hun er mor til Matias (4), ett av 18 barn i Strålsund naturbarnehage. Sammen med de andre foreldrene har hun startet en protestaksjon mot nedleggelse av avdelingen i skogen.

Avdelingen er liten, de voksne ser og kjenner hvert enkelt barn. Og med dagens fokus på aktive barn er det rart kommunen vil fjerne dette. Jeg tviler på at det finnes en annen barnehage hvor barna er like aktive som her. Barna er dessuten mindre syke fordi de er så mye ute. Hvilken rolle spiller det at inneklimaet i Speiderhuset er dårlig, ungene er jo mest ute. Samtlige har fått tilbud om plass i Buskogen barnehage. Det er sikkert en fin barnehage, men vi vil gå her i Strålsund. Her har barna naturlige lekeapparater som trær, fjell, stener og vann. Det gir dem en fantastisk fantasi. Og de har en flott lavvo med ovn og bålplass, forteller Hilde Hagerup.  

“mamma, kan jeg komme først, så henter du meg sist i barnehagen"

BARNA ER KJEMPE GLAD I BARNEHAGEN SIN                                                        Det er så spennende å høre hver dag hva Mathias (4) forteller fra barnehagedagen sin. Titt og ofte sier han til meg ,“mamma, kan jeg komme først, så henter du meg sist i barnehagen. Det er ikke tull, barna er kjempe glad i barnehagen sin. I disse dager får jeg historier om den ekle stålormen og den fine gule sommerfuglen de møtte på i skogen. De lærer det grunnleggende verdiene i denne fantastiske barnehagen. Både barn og foreldre er så fornøyde, da er det synd at kommunen skal komme å ta fra oss dette flotte tilbudet. 

LUNDE SPEIDERNE VIL BIDRA                                                                                                                  De er også forbauset over kommunens påstand om at speiderne ikke vil utbedre manglene selv. Vi har bestilt elektriker for å reparere anlegget. Vi er villige til å gjøre alt for å sette huset i stand. Vi skal jo bruke det vi også. Men jeg synes det er litt rart at de bygger barnehager over hele Kråkerøy, og legger ned denne. Det er jo barnehagen med den flotteste beliggenheten på hele øya. sier speidernes husansvarlige, Arne Viggo Høydahl. 

KOMMUNEN SIER DETTE                                                                                                                              Slik begrunner barnehagesjef Gunn Glad nedleggelsen av Strålesund naturavdeling.

-Det er for omfattende ting som må gjøres med Speiderhuset.

Forholdene er under enhver kritikk. Barnehagedrift er ikke forsvarlig. Vi har også fått opplyst at eier ikke er interessert i å utbedre manglene. 

Speiderne sier noe annet?

– Jeg må jo si at vi har klaget på flere forhold der de siste årene, som

renhold, veien frem og annet vedlikehold som ikke er blitt utført. Vi kan ikke regne med at de vil utbedre nå. 

For foreldrene er ikke ventilasjonsanlegget så viktig, barna er jo mest ute?

– Ja, men i fjor vinter var de mye inne på grunn av kulden. Vi må ta høyde for ekstrem vær. Da må vi ha tilfredsstillende inne lokaler. 

Glad forklarer at Buskogen Barnehage har 18 ledige plasser til høsten. De trenger derfor de ni barna fra Strålsund (de andre ni begynner på skolen) Det er nå ni barnehager på Kråkerøy, hvorav en privat med 60 plasser som åpner til sommeren. Den har få søkere. 

Så nedleggelsen av Strålsund er et utslag av for mange barnehager på Kråkerøy?

– Det kan du godt si. Men det er først etter 2012 at kommunen kan avslå en søknad om ny barnehage. Før måtte man gi støtte hvis noen ville bygge. Jeg beklager for øvrig at foreldrene fikk beskjed om nedleggelsen så sent. Det var dumt, en feil fra vår side å jeg legger meg flat, sier Glad. 

DET AVHOLDES NYTT MØTE I KOMMUNEN 27 MARS

Det blir spennende å høre hva de kommer frem til i dette møtet. Vi har ikke fått noen frist på avklaring men det haster nå med et vedtak. Vi er tross alt positive å håper på å finne en løsning der hvor vi fortsatt kan levere ungene våre på deres favoritt sted, avslutter foreldre intiativtager Hilde Hagerup. *

9 av 10 trives på jobb

FORSLAG TIL NYHETSARTIKKEL 14 MARS

Organisasjonskonsulent Susanne Fredriksson fra Sverige mener det er viktig at alle arbeidstakere bidrar til å skape et trivelig miljø på jobben. Selv om du ikke går aktivt inn for dette, har du uansett et ansvar for ikke å tappe kolleger for motivasjon, engasjement og energi.

Humøret smitter
Dersom noen kommer med en god idé på morgenen og blir møtt med sure og negative holdninger hos sine kolleger, vil det redusere arbeidslysten til vedkommende.- Det er slik at litt surdeig forsurer hele deigen og påvirker hele arbeidsmiljøet, sier Fredriksson.Tenk litt over hvordan dere opptrer mot hverandre på arbeidsplassen. Er miljøet preget av godt humør og masse energi, eller negative holdninger og sure kommentarer? Uansett hvilket miljø dere har, vil det smitte over på resten av virksomheten. Hvis miljøet er dårlig, kan alle være med på å dra lasset i positiv retning.

Se dine kollegerI sin rolle som organisasjonskonsulent har Susanne Fredriksson blant annet lært ansatte i bedrifter med høyt sykefravær å hilse på hverandre på morgenen.- Det å ikke bli sett, er den verste krenkingen. Det kan føre til at en hel arbeidsplass gjennomsyres av dårlig energi, sier hun.

Bryt gamle tenkemønsterFor å få et bedre klima på arbeidsplassen, må vi alle starte med oss selv.- Det er utrolig viktig at vi forsøker å fylle vår mentale godtepose med de riktige ingrediensene for å kunne inspirere hverandre, noe som er grunnen til all vår trivsel.Organisasjonskonsulenten påpeker at vi alle har behov for å tenke nytt fordi vi ofte er preget av de samme gamle tankemønstrene. For å bryte det gamle tenkesettet, må du tenke på de nye tankene 200 ganger før det automatisk sklir inn i vårt mønster, sier Fredriksson.- Stress, uro og redsel tar mye energi fra oss. Latter og humor på jobben bør få en høyere prioritet både blant ansatte og leder, sier hun.

Få fram latteren- Forskning viser at vi lo rundt 20 minutter på jobben pr. dag for femti år siden. I dag ler vi nå bare 6 minutter om dagen. Vi har blitt for alvorlige og opplever ofte at alt er tungt. Det å le er veldig viktig, både med andre, men også noen ganger av seg selv, sier hun.

Jeg har ikke tid til å dø!

I det Heidi Rian alenemor med to små barn, blir rullet inn på operasjonsstuen for å få en ny nyre, sier hun til legen sin           

"Nå gjør dere ikke noe feil med meg, jeg har ikke tid til å dø!"

       

Den Norske kirke - bryter regler

Hemmelighold om ansettelse av ny sogneprest i Hvaler Kirke.

Tidligere sognepresten på Kråkerøy, Svein Helge Rødahl, var en av favorittene til den nye ansettelsen av sogneprest på Hvaler. Han ble ikke engang innstilt, men fullstendig vraket av menighetsrådet i kommunen. 

Borg bispedømme vurderer den samme søkerlisten helt annerledes – og setter Rødahl på topp. Ingen av deltagerne etterpå vil fortelle noe særlig om hva som skjedde.  

 -- ja hva skjedde?? Dette vil jeg finne mer ut av i denne nyhets artikkelen.

Jeg tenker å intervju med tidligere sjømannsprest Svein Helge Rødahl, om hvordan han har opplevd denne saken ......... :)

         

Mobbing i skolen - hvorfor blir vi aldri kvitt det?

"Jens er i kjempe humør, han har fått på seg fin stasen, han skal på nyttårsball på skolen. To timer før det begynner er han klar. Forventningene og gleden er stor. Han drar på ballet tre kvarter før det starter, klarer ikke vente lenger. Skoleballet er slutt. Gutten er innesluttet, han har akkurat tørket tårene. Han forteller han har slått seg. Det var ikke tilfelle. Han ble avvist av sine nærmeste kammerater."

Dette kan være en opplevelse mange barn har følt på. Dagens skoler sliter med mobbing fortsatt. Dette er et meget alvorlig tema og det kan aldri snakkes nok om. Det å kjenne på den følelsen av å bli avvist for barn kan ha et katastrofalt utfall.  Regjeringen laget høsten 2011 et manifest om mobbing. Dette omhandler alle kommunene i landet vårt om å ta tak i dette som et felles ansvar. Det skal avholdes en kampanje ihvertfall en gang i året. Kommunene og skolene har selv et ansvar for at dette blir tatt alvorlig. Reidun Engebretsen er spesial konsulent innen grunnskoleetatens team i Fredrikstad Kommune. Hun sier at kommunen tar dette alvorlig. Dette skal bli fulgt opp av egne folk fra kommunen som skal jobbe tett med skolen for å forebygge mobbing.

Det finnes noen eksempler på at det virkelig nytter å kjempe for denne grusomme handlingen. Hun forteller om Engebråten Skole som vant førstepris i kategorien "Arbeid mot mobbing, vold og rasisme - for mangfold mot fordommer" og ble belønnet med 25 000 kroner. Videoen om Engebråten Skole.  Dette arbeidet denne skolen viser til bør være en inspirasjon til andre skoler i landet. Vi kan alle gjøre noe, det er vårt ansvar som voksne å sette igang tiltak for dette problemet, sier Reidun Engebretsen. 

Foreldrene og samfunnet er en stor resurs for barna.  Forskerne sier at alle foreldrevariablene, dvs. psykiske vansker hos foreldrene, alkoholbruk, sosialt nettverk, økonomiske problemer, arbeidsløshet og skilsmisse, har en direkte sammenheng med psykiske vansker blant ungdom. Det å være sammen med venner på fritida, foreldre som involverer seg og sosial støtte fra venner var de viktigste beskyttende faktorene blant dem som ble undersøkt. Mobberen og den som blir mobbet, lider begge av psykiske problemer. Han som blir mobbet lider av frarøvet frihet,  ikke tro på livet og svekket selvfølelse. Mobberen for at  han ikke blir sett, å tråkker på andre for å lykkes selv.

Kampanjer og forebygging av mobbing , må skje kontinuerlig - det kan redde liv! Vi oppnår størst forebyggende helsegevinst hvis vi bedrer oppvekstmiljøet for barn flest, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, Kristin Schjelderup Mathiesen. 

Se Kjetil og Kjartans tips om mobbing! 

Hva skjer 21.12.2012?

WE WERE WARNED - 2012;  - er en amerikansk katastrofe film som bygger på forestillingen om at verdens undergang vil komme i år 2012. Den er basert på de urgamle spådommer fra Mayens kalender som slutter den 21.12.2012. På tross av et skremmende tema og uvanlig spektakulær spesialeffekter, er 2012 en underholdningsfilm der de voldsomme ødeleggelsene og ferden mot redningen blir skildret med fart og spenning, humor og trygge filmklisjeer. Da datoen inntreffer, bryter det ut en rekke ekstreme naturkatastrofer som utsletter store deler av menneskeheten: jordskorpen sprekker opp og landområder flytter seg i voldsomme jordskjelv, vulkanutbrudd og tsumanier. 

Maya indianerne hadde store matematiske og astrologiske skrifter, og var meget interesserte i dette. Deres kalender var så nøyaktig at vår gregorianske kalender med skuddår ser ut som et barneskoleprosjekt. Deres gamle skrifter snakker om total ødeleggelse av jorden – og datoen peker mot den totale slutten på deres kalender 21. desember 2012. Skriftene beskriver i detalj hvordan stormer, jordskjelv og vulkanutbrudd vil føre til jordens undergang. Med nåtidens el niño og hyppige jordskjelv mener mange at slutten er nær. 

Filmen er skremmende, og til tider fortrolig. De viser scener hvor vår egen jordklode sprekker opp med flere tusen meter ned i det mørkeste dyp. Havet stiger å skylder bort alt liv på jorden. Dette kan føre til mareritt av det verste slaget for store og små. Eksperter sier at dette ikke er tilfelle, å at det ikke kommer til å skje i 2012. Det at Maya kalenderen slutter 21.12.12, betyr ikke mer enn at den er slutt, og begynner på nytt. Da kan man kanskje også se på dette som at verden får et godt vendepunkt, der det kun er "snille" mennesker og fred på jorden.

 Jeg har spurt 4 på skolen om dette temaet?                                      

ANITA - FREDRIKSTAD
STUDENT LÆRER

Har du gjort deg noen tanker rundt 21.12.12?
"Nei, ingenting, nei - jeg kræsjer vell! Eller alle data'er blir sletta??"

Det handler om maja kalenderen, når den slutter så er det spådd verdens undergang!"Nei, det skjer ikke. Det stemmer ikke. Maja kalenderen bare starter på ny syklus. Det er helt sant!" 

Er det overdrevet eller underdrevet?"Det der er overdrevet - å langt fra fakta!"

ANNE MARIT - SARPSBORG
STUDENT DMPRO

     
    Har du gjort deg noen tanker rundt 21.12.12?

    "Nei, egentlig ikke??"

       Det handler om maja kalenderen, når den slutter så er det spådd
    verdens undergang!
    "Nei, det skjer ikke. Bare bullshit!! Nei, - det går jeg ikke rundt å 
    tenker på! "
    
    Er det overdrevet eller underdrevet?
    "Det der er overdrevet - ingen ting som tilsier at det kommer til å
    skje!"

     

BJØRN FAST NAGEL- ONSØY
FILM REGISSØR

Har du gjort deg noen tanker rundt 21.12.12?"Å ja er det den dagen det skal gå skikkelig dritt med oss tro? Verdens undergang? Nei, jeg her ikke gjort det, bare sett at det mange som skriver om det"

Er det overdrevet eller underdrevet?"Alle sånne spådommer, går bitte bitte litt inn, men sånn skal ikke skje! Men jeg kan jo få litt nojja av det! Selv om Maya indianerne rissa dette inn i en planke for lenge siden - kult det. Men det bør ikke bety at det skal skje. Media har blåst opp dette her. Det skaper frykt der ute og frykt selger!! Det kan jo gått hende at det skal gå skikkelig dritt med oss - håper virkelig ikke det. Så tett opp til jul å greier..!! "

     

OLE MARTIN - HALDEN
STUDENT DMPRO

Har du gjort deg noen tanker rundt 21.12.12?"Ehh, nei det har jeg ikke. Å ja det er verdens undergang..haha"

 Det handler om maja kalenderen, når den slutter så er det spådd verdens undergang!
"Ja, det der er bare tull. Kalenderen stopper å bare begynner på nytt." 

Er det overdrevet eller underdrevet?"Totalt overdrevet - det er ikke noe verdens katastrofe!"